Kan gåten om vikingskipenes suverene sjøegenskaper løses gjennom norsk båtbyggertradisjon?
Det ble bygget mange tusen skip i vikingtiden, men det er bare funnet noen få gravskip og skipsvrak. Dette vesle utvalget representerer neppe det ypperste av vikingtidens skipsteknologi. Det skipsmaterialet som er funnet, er ofte fragmentarisk og dårlig bevart. Om viktige detaljer mangler, er man avhengig av arkeologenes tolkninger når skipene skal settes sammen eller tegnes opp. Dette vil igjen være avgjørende for de sjøegenskapene skipet får.
Replika av vikingskip tar vanligvis utgangspunkt i tolkninger av det arkeologiske materialet. Vi går den motsatte vegen. Vi tar utgangspunkt i en levende norsk båtbyggertradisjon og forsker oss bakover mot det havgående vikingskipet ved å supplerer med alle tilgjengelige kilder.
Dette inkluderer:
· Arkeologiske funn
· Tradisjonsbåter langs norskekysten som har videreført vikingskipenes
utforming og egenskaper gjennom generasjoner.
· Norrøne litterære kilder
· Utenlandske samtidskilder
· Billedlige framstillinger
· Gamle seilingsprotokoller, innkjøpslister, innberetninger m.m.
Kunnskap om vikingskipet og vikingenes maritime kultur
Draken Harald Hårfagre skal fange inn mest mulig av den skipsteknologien som gjorde at vikingskipene kunne erobre havet ved hjelp av sine suverene sjøegenskaper. Når Draken Harald Hårfagre er ferdig, skal skipet tilbringe storparten av tiden på havet.
Det skal brukes til å gjenerobre vikingenes maritime kunnskap, og spre denne kunnskapen videre. Det er i dag ingen som har erfaring med å seile eller ro vikingskip av denne størrelse. Det må derfor eksperimenteres både med seiling, rigging og roing.
Folk fra hele verden kan bli mannskap
Vi vil invitere folk fra hele verden til å være med som mannskap. Vi kommer også til å seile i alle de farvann der vikingene seilte slike skip, dvs fra Vinlandskysten til Svartehavet.
Leidangsskip
Draken Harald Hårfagre skal ha de samme sjøegenskapene som sagalitteraturens storskip. Det bli et skip som kombinerer havskipets gode seilingsegenskaper med krigsskipets bruk av årer.
Draken blir en ei 25-sesse. Det vil si at skipet har 50 årer. Ved hver åre må det være to mann. Vi trenger derfor 100 menn for å ro skipet, 12 mann for å seile det.
Draken Harald Hårfagre blir det største skipet som er bygget i moderne tid, men i vikingtida ble det bygget mange skip av denne størrelsen.
Det gamle norrøne lovverket forteller at både Rogaland og Hordaland måtte stille med 24 stk 25-sesser når leidangen, den norske forsvarsflåten, ble kalt ut.
Leidangsskip som de gamle fylkene skulle stille med:
Vikverjene: 60 stk 20-sesser
Grenere: 1 skip
Egdene: 16 stk 25-sesser
Rygene: 24 stk 25-sesser
Hordene: 24 stk 25-sesser
Sygnene: 16 stk 25-sesser
Firdene: 20 stk 25-sesser
Mørene: 16 stk 25-sesser
Romsdølene: 10 stk 20-sesser
Nordmøringene:20 stk 20-sesser
Trønderne: 80 stk 20-sesser
Namdølene: 9 stk 20-sesser
Håløygene: 13 stk 20-sesser
+ 1 stk 30-sesse
Full leidang (= 310 skip) har aldri vært budt ut.
(Etter: Brøgger og Shetelig: Vikingeskipene, Dreyer 1950)
Les mer om leidangen: Utgjerdsbolken i Gulatingsloven
Slaget i Hafrsfjord. Ill. E. Werenskiold
Skipsristning fra Bryggen i Bergen
Ristningen kan være en øyenvitne skildring av Håkon Håkonssons flåte i Bergen, 1233. Håkon har innkalt Skule jarl til forhandlinger, og har stilt opp skipene sine mens han venter på jarlen. Vi ser to drakeskip og andre store leidangsskip.
"Då han (Håkon) kom til Bjørgvin, la han skipa i kongsleiet; så la dei andre langskipa åt langsmed bryggjene innetter i byen." Håkon Håkonssons saga
"Sidan let han (Håkon) setje ut dei største skipa
sine, Hugroa, Olavssuda, Fitjabranden, Gullbringa og Rygjabranden. Men då
Hugroa vart utsett, gjekk underparten unna. Skipet vart då straks sett opp att
og bøtt i god mak; men dei andre vart flota og budde på beste måte. Kongsskipa
lång endelangs med bryggjene inn etter mot byen. Sidan kom kongens lendmenn og
sysselmenn kvar dag med store sveiter". (Håkon Håkonssons saga)
Om leidang i Olav
Tryggvasons saga:
Litt seinere lyste kong Olav til ting i byen.
Da gjorde han det kjent for hele folket at han
ville ha leidang ut utenfor landet om sommeren. Han ville ha fast utgreiing fra
hvert fylke, både av skip og folk, og sa med én gang hvor mange skip han ville
ha der fra fjorden. (....)
Kong
Olav hadde elleve store skip med seg fra Trondheimen, foruten tjuesesser og
mindre skip.
Tekst Marit Synnøve Vea
|
|
Navnet Draken Harald Hårfagre:
Drakeskipet bærer navnet til rikssamleren og sjøkongen Harald Hårfagre. Skipet bygges midt i kjernen av Harald Hårfagres gamle rike. Her ligger Haralds hovedsete, den gamle kongsgården Avaldsnes, og her – like i nærheten - ble Harald Hårfagre gravlagt rundt 930 e.Kr - ”á Haugum við Karmtsund”.
Til minne om Haralds rikssamling ble Haraldsstøtta reist i 1872, på det stedet der man mente at Harald Hårfagre var gravlagt. (Foto: Terje Andreassen)
Avaldsnes (Foto AmS)
Framdriften i prosjektet:
Forstudier: Høsten 2008 – mars 2010:
Forstudiene inkluderte blant annet vurdering av arkeologiske materiale, forsøk med modell-båter, bygging av testbåter, utprøving av testbåter og datasimulering med supercomputere i USA.
Byggingen av Draken
Oppstart: Mars 2010
Kjølstrekk/røysskål: Mai 2010
Avbordardram: November 2011 Innvedskål Mars 2012 Skipet ut for tjærebreiing May 2012
Sjøsetting/Navnefeste Juni 2012
Eksperimentering med
rigging, seiling og roing: Juni - juli 2012
Testseilas langs
norskekysten: Aug. - okt. 2012
Drakehodeseremoni: April 2013
Første tokt: Våren 2013.
Oppdragsgiver
Oppdragsgiver for byggingen av Draken Harald Hårfagre er forretningsmannen Sigurd Aase.
Fra Haraldskvadet:
Torbjørn Hornklove sier om kong Harald Hårfagre:
Kunna hugðak þik konung,
þanns á Kvinnum býr,
dróttin Norðmanna,
djúpum ræðr kjólum,
roðnum rǫngum
ok rauðum skjǫldum,
tjǫrguðum ǫ́rum
ok tjǫldum drifnum.
Eg trur du kjenner kongen,
på Kvinnar han bur,
drotten til nordmenn,
digre skip han fører,
med gylte render,
raude skjoldar,
verbleikte tjeld,
tjøresvarte årer
(Etter Fidjestøl, Rikssamlingen og Harald Hårfagre, Karmøy kommune, 1993. red M.S.Vea)
Harald Hårfagres hadde en stor drake og mange store skip i leidangen
Han hadde latt bygge en stor drake om vinteren, staselig utstyrt, der satte han hirden og berserkene. Han var mest nøye i valg av stavnbuer, for de hadde kongens merke. Fra stavnen og bakover til øserommet het det rausn, der var berserkene. Ingen andre fikk være i kong Haralds hird enn slike som var bedre enn andre i kraft og mot i all sin ferd, bare de fikk være på hans skip; men så hadde han også godt utvalg, og kunne velge seg hirdmenn fra alle fylkene. Han hadde en stor hær og mange store skip, og mange stormenn fulgte ham.
Hornklove sier i Glymdråpa at kong Harald hadde kjempet med orkdølene på Oppdalsskogen før han hadde denne leidangen ute.
Hjelmkledd høvding tordne
lot på heia kampkny,
ram han alltid raste
imot ransmenn frekke,
før til dyst han jaget
de duvende Gripnes hester;
høyt i masta skjoldsol
skinte, stortenkt var han.
Gudesterk i strid han
på helveg tjuver sendte,
* vargen raust de mettet,
fyrstens djerve skarer -
før til havs han førte
framfus orm og snekker,
stein fløy da mot skjolda,
og menn til skade ble han.
(Harald Hårfagres saga)
Om slaget i Hjørungavåg:
Langveisfra langs landet
leidangen glei til kampen,
mens de slanke danske
skeider skrei imot den. (Eiriksdråpa,
Olav Tryggvasons saga)
|